نتائج البحث: 6236
|
ترتيب الآية | رقم السورة | رقم الآية | الاية |
4311 | 42 | 39 | والذين إذا أصابهم البغي هم ينتصرون |
| | | og som når de rammes av overgrep, hjelper seg til rette. |
|
4312 | 42 | 40 | وجزاء سيئة سيئة مثلها فمن عفا وأصلح فأجره على الله إنه لا يحب الظالمين |
| | | Det ondes belønning er ondt av samme sort. Men den som tilgir og gjør opp saken, hans lønn er Guds sak. Gud holder ikke av de urettferdige. |
|
4313 | 42 | 41 | ولمن انتصر بعد ظلمه فأولئك ما عليهم من سبيل |
| | | Men den som hjelper seg til rette etter at urett er overgått ham, slike kan ikke klandres. |
|
4314 | 42 | 42 | إنما السبيل على الذين يظلمون الناس ويبغون في الأرض بغير الحق أولئك لهم عذاب أليم |
| | | Klanderverdige er bare de som tilføyer folk urett, og begår vold i landet på urett vis. Dem venter en smertelig straff. |
|
4315 | 42 | 43 | ولمن صبر وغفر إن ذلك لمن عزم الأمور |
| | | Visselig, den som bærer med tålmod, og unnskylder, dette er fasthet i livets tilskikkelser. |
|
4316 | 42 | 44 | ومن يضلل الله فما له من ولي من بعده وترى الظالمين لما رأوا العذاب يقولون هل إلى مرد من سبيل |
| | | Den Gud lar seile sin egen sjø, har ingen venn, etter Ham. Du vil se at de urettferdige, når de får se straffen, sier: «Finnes det en utvei til å komme unna?» |
|
4317 | 42 | 45 | وتراهم يعرضون عليها خاشعين من الذل ينظرون من طرف خفي وقال الذين آمنوا إن الخاسرين الذين خسروا أنفسهم وأهليهم يوم القيامة ألا إن الظالمين في عذاب مقيم |
| | | Og du vil se dem når de føres frem til straffen i fryktsom ydmykhet og ser seg om med stjålne blikk, mens de troende sier: «Taperne er visselig de som taper seg selv og sine på oppstandelsens dag! Er ikke de urettferdige i varig straff? |
|
4318 | 42 | 46 | وما كان لهم من أولياء ينصرونهم من دون الله ومن يضلل الله فما له من سبيل |
| | | De har ingen venner til å hjelpe seg utenom Gud, og for den som Gud lar seile sin egen sjø, finnes ingen utvei.» |
|
4319 | 42 | 47 | استجيبوا لربكم من قبل أن يأتي يوم لا مرد له من الله ما لكم من ملجإ يومئذ وما لكم من نكير |
| | | Hør på Herren, før det kommer fra Gud en dag som ikke kan avverges. På denne dag har dere ingen tilflukt, og ingen mulighet til å nekte. |
|
4320 | 42 | 48 | فإن أعرضوا فما أرسلناك عليهم حفيظا إن عليك إلا البلاغ وإنا إذا أذقنا الإنسان منا رحمة فرح بها وإن تصبهم سيئة بما قدمت أيديهم فإن الإنسان كفور |
| | | Men, om de snur seg bort, så sendte Vi ikke deg som vokter over dem. Deg påligger bare å levere budskapet. Lar vi mennesket smake godhet fra Oss, så fryder han seg derved. Men rammes de av noe ondt for deres henders gjerninger? Mennesket er sannelig utakknemlig. |
|