نتائج البحث: 6236
|
ترتيب الآية | رقم السورة | رقم الآية | الاية |
1738 | 13 | 31 | ولو أن قرآنا سيرت به الجبال أو قطعت به الأرض أو كلم به الموتى بل لله الأمر جميعا أفلم ييأس الذين آمنوا أن لو يشاء الله لهدى الناس جميعا ولا يزال الذين كفروا تصيبهم بما صنعوا قارعة أو تحل قريبا من دارهم حتى يأتي وعد الله إن الله لا يخلف الميعاد |
| | | Om det fantes lesbare ord (Koran) som kunne flytte fjell eller kløve jorden eller nå de døde? Nei, heller ikke det ville nytte! Saken er i sin helhet i Guds hånd. Vet da ikke de troende, at om Gud ville, kunne Han gi alle mennesker ledelsen? De vantro vil ikke opphøre å bli slått av ulykken for det de har bedrevet, eller den vil slå til nær deres bosteder, slik at Guds løfte innfris. Gud bryter ikke sitt løfte. |
|
1739 | 13 | 32 | ولقد استهزئ برسل من قبلك فأمليت للذين كفروا ثم أخذتهم فكيف كان عقاب |
| | | Sendebud før deg er også blitt spottet. Jeg gav de vantro en frist, men så tok Jeg dem fatt. Og hvordan var Min straff! |
|
1740 | 13 | 33 | أفمن هو قائم على كل نفس بما كسبت وجعلوا لله شركاء قل سموهم أم تنبئونه بما لا يعلم في الأرض أم بظاهر من القول بل زين للذين كفروا مكرهم وصدوا عن السبيل ومن يضلل الله فما له من هاد |
| | | Hva med Ham som våker over alle for det de pådrar seg? Allikevel setter de guder ved Hans side. Si: «Nevn deres navn! Eller vil dere fortelle Ham noe Han ikke vet på jorden, eller nevnes med klare ord?» Nei, de vantros renker synes prydelige for dem, og de blir holdt borte fra veien. Den Gud lar seile sin egen sjø har ingen rettleder. |
|
1741 | 13 | 34 | لهم عذاب في الحياة الدنيا ولعذاب الآخرة أشق وما لهم من الله من واق |
| | | Dem venter refselse i jordelivet. Men det hinsidiges straff er visselig verre, og de har ingen som kan verge dem mot Gud. |
|
1742 | 13 | 35 | مثل الجنة التي وعد المتقون تجري من تحتها الأنهار أكلها دائم وظلها تلك عقبى الذين اتقوا وعقبى الكافرين النار |
| | | Slik er paradiset som er lovet de gudfryktige: Bekker sildrer, frukt og skygge er å finne bestandig. Det er deres belønning som viste gudsfrykt. De vantros belønning er Ilden. |
|
1743 | 13 | 36 | والذين آتيناهم الكتاب يفرحون بما أنزل إليك ومن الأحزاب من ينكر بعضه قل إنما أمرت أن أعبد الله ولا أشرك به إليه أدعو وإليه مآب |
| | | De som Vi har gitt skriften, gleder seg over det som er åpenbart for deg. Noen særgrupper forkaster en del av det. Si: «Jeg er kun pålagt å tjene Gud, og ikke gi Ham medguder! Til Ham kaller jeg menneskene, og til Ham vender jeg tilbake!» |
|
1744 | 13 | 37 | وكذلك أنزلناه حكما عربيا ولئن اتبعت أهواءهم بعدما جاءك من العلم ما لك من الله من ولي ولا واق |
| | | Så har Vi da også sendt dem åpenbaringen som en rettesnor på arabisk. Sannelig, om du følger deres innfall etter det som er blitt deg til del av visdom, så har du ingen som tar seg av din sak eller verger deg mot Gud. |
|
1745 | 13 | 38 | ولقد أرسلنا رسلا من قبلك وجعلنا لهم أزواجا وذرية وما كان لرسول أن يأتي بآية إلا بإذن الله لكل أجل كتاب |
| | | Vi har sendt sendebud før deg, og gitt dem hustruer og barn. Men intet sendebud kunne bringe et jærtegn uten Guds bifall! Hver tidsepoke har sin skrift. |
|
1746 | 13 | 39 | يمحو الله ما يشاء ويثبت وعنده أم الكتاب |
| | | Gud utvisker eller fastholder det Han vil. Hos Ham finnes skriftens opphav! |
|
1747 | 13 | 40 | وإن ما نرينك بعض الذي نعدهم أو نتوفينك فإنما عليك البلاغ وعلينا الحساب |
| | | Og om Vi lar deg se noe av det Vi har stilt de vantro i utsikt, eller Vi tar deg hjem til Oss, deg påligger bare forkynnelsen. Vi tar oss av regnskapet. |
|